Våre erfaringer
Onsdag 16. mars 2011
Resultat etter en 2-dagers karbofråtsing.
Kari har vært på fest, og tenkte at det å følge regelen «fest er fest – man spiser det man får» burde være greit. I løpet av helgen ble det konsumert pølsebrød, hamburgerbrød, potetmos, creme bruilet og et par brødskiver……dette er jo helt vilt for meg, selvsagt, men egentlig nokså normalt for andre mennesker.
Når det gjelder fest, så er det nokså vanlig med alkoholinntak i større eller mindre grad. Nå drikker ikke jeg noe alkohol, men de som gjør det, bør huske at øl er flytende brød, og at rødvin inneholder mindre karbohydrater enn hvitvin.
Uansett – resultatet av denne karbofråtsingen var pluss 1,2 kg…………det var noe dritt selvsagt, men langt verre var det at jeg fikk en migreneaktig hodepine som varte i 3 dager. Dette var en form for hodepine jeg kun har hatt små antydninger til tidligere. Den kjentes ut som om noen stakk en kniv inn i ulike steder i hodet. Korte «smertelyn» – skikkelig ekkelt. Jeg er helt overbevist om at jeg kan takke helgens karbohydrater for den 
Hva lærte jeg av dette?
Jeg kan ikke tillate meg veldig mye karbohydrater ustraffet!
Men heldigvis – etter å ha kommet tilbake i hverdags-folden med lavkarbo i de siste tre dagene, så har partykiloen blitt borte igjen 
Jeg kommer fortsatt til å følge vår regel med at «borte er borte» – men vil nok anstrenge meg mer for å kutte karber der det er mulig. Det er selvfølgelig ikke alltid like lett, men jeg ønsker verken vektoppgang eller migrene. Prisen jeg må betale for fri flyt av karbohydrater er åpenbart for høy, og det må jeg ta hensyn til.
Men – nå er jeg back on track igjen!
PS!
En annen ting som jeg kom på nå i etterkant, er at jeg i løpet av helgen spiste veldig lite fett. Altså for mye karbohydrater, og for lite fett. Dette resulterte i at jeg var sulten hele søndagen. Spiser man fettrik og karbofattig kost vil blodsukkeret holde seg stabilt, og sultfølelsen blir fraværende. Dvs du kjenner deg mett mye lengre.
Januar 2011
Vi begynte med lavkarbo 4. januar 2010. Vi valgte å legge om kostholdet fra en dag til en annen, og bestemte oss for å ikke spise mer enn 20 – 25 gram karbohydrater pr. dag. Vi har imidlertid en viktig regel: Borte er borte. Det betyr at når vi er i selskap, spiser vi det som servereres. Det går fint an å hoppe over potetene, eventuelt bare spise litt av poteten og la resten ligge.
I ettertid kan vi se at det kanskje hadde vært lurere å trappe ned framfor å legge så drastisk om fra en dag til en annen. For Kari gikk det greit, mens Hanne var sulten hele tiden i nesten en uke. Etter et måltid gikk det fem minutter før sulten gnagde igjen. Hadde vi trappet mer gradvis ned, hadde nok ikke disse reaksjonene kommet så sterkt.
Uansett – det har virket. I dag – ett år senere, har vi begge gått ned ca 20 kilo, og går fortsatt ned. Vi har lest mye og søkt mye på nettet. Vi vil forsøke å samle disse erfaringene i vår blogg – forhåpentligvis til hjelp for de som har lyst til å prøve det samme. Send oss gjerne spørsmål. Vi er ikke eksperter, men deler gjerne av våre erfaringer.
